Dette spørsmålet kommer ofte opp når Stiftelsen Roald Amundsens fødested stolt viser frem det nyrenoverte Skipperhuset og det flotte anlegget som nå igjen tar imot besøkende på Tomta. Etter noen år med vaklende drift og Tornerose-søvn har den snaut to år gamle stiftelsen pusset opp både inne og ute. Nå er det åpent i hele sesongen og guidene står klare seks dager i uka.

Men hvilken historie er det vi får høre på «Tomta»?

Hadde det virkelig noe å si at Roald Amundsen ble født akkurat her?

Alle Roald Amundsens bragder både nord i isen og på Sydpolen er fint fortalt i en ny utstilling i «Låven». Denne polarhistorien er kjent over hele verden, men hva er det vi har på Tomta som ingen andre har?

Vi kunne jo sagt det originale navneskiltet til polarskuta «Gjøa», barnepiken Bettys ring, en kjeks som var med til Sydpolen og tilbake, men det er ikke det.

Det vi har, og som ingen andre har, er fortellingen om Roald Amundsens familiehistorie.

Kanskje den lange rekken av skippere og redere i Amundsens familietre er med på å forklare at Roald helt fra barnsben av ville ut i verden, gjøre bragder og bli berømt. Og hvordan kunne han tro at alt var mulig og at nettopp han hadde evner og krefter til å få det til?

Vi tror noe av svaret ligger på Tomta, i det internasjonale gründer-miljøet han vokste opp i og som må ha formet hans personlighet.

I 1858 flyttet familien til Vesten, midt i Sarpsborgs havn. Men hvorfor?

I svaret på det spørsmålet finner vi den spennende historien om rivaliseringen mellom Fredrikstad og Sarpsborg. I dag ser vi rester av dette i fotball og hockey, men det startet lenge før.

Bakgrunnen er en dypt alvorlig og intens handelskrig på 1800-tallet mellom garnisonsbyen Fredrikstad og de to store sagbrukene ved fossen, Hafslund og Borregaard.

Konflikten bunnet i en høyesterettsdom fra mai 1825 som i korthet gikk ut på at de mektige eierne til de store sagbrukene fikk laste opp og skipe ut direkte fra sine bordtomter oppe ved fossen. Det økonomiske grunnlaget til Fredrikstad ble revet bort. Tollinntekter, utleie av bordtomter og all handel som fulgte med trelastskutene gikk nå til Sarpsborg. Etter hvert fikk Sarpsborg også tilbake sin bystatus og i Fredrikstad var byens ledende menn rasende.

Mens handelskrigen sto på, har drivende dyktige Amundsenskippere på Hvaler og i Fredrikshald bygget seg opp en stor økonomisk base gjennom kjøp og salg av eiendommer, handel og ikke minst et stort familierederi som hadde interesser over hele verden. Det var Roalds far og onkler som organiserte driften av det som etter hvert ble et av Norges største seilskuterederier og som på folkemunne ble kalt «Brødrene Stærke». Et kallenavn som fortalte at Amundsenbrødrenes skuter ga stort overskudd og ofte var heldige der andre gikk under.

«Brødrene Stærke» tok store sjanser, gikk inn i krigssoner og markeder som få andre ville røre. I Kina, Hongkong og Østen var Amundsenskutene blant de første norske som drev handel. Og det var dette store konsernet som ganske overraskende kjøpte Hvidsten østre og flyttet all sin virksomhet dit.

I løpet av noen få år bygde Amundsenrederiene ikke ett, men fem hus langs den smale sandveien som i dag heter Framveien. De fleste av dem var Skipperhus av samme type og inn flyttet onkler, tanter, søskenbarn og besteforeldre.

En hel «Amundsenlandsby» vokste frem, med kaianlegg og utrustningshavn nede ved Gretnesbekken og skipsbyggeri på den andre siden av Glomma. Det var som om hele verden hadde kommet til Vesten. På et bilde fra 1865 kan vi se 18 seilskuter som ligger og laster ved bordtomtene til Hafslund og Borregaard.

For det som skjedde var at «Brødrene Stærke» la hele sin tyngde bak Sarpsborg i handelskrigen. Og det var til Sarpsborg de flyttet, selv om Vesten lå i Borge kommune. Og det var i dette internasjonale shippingmiljøet baby Roald ble født en sommerdag i 1872.

Guidene på «Tomta» forteller både denne historien og også hvorfor Roalds mor og far tok med seg baby Roald og hans tre brødre og flyttet til Christiania, til et nytt og «moderne» liv blant hovedstadens borgerskap. Det vi sitter igjen med i dag er et sjeldent intakt hus fra midten av 1800-tallet, med et tidstypisk interiør som har overlevd moderniseringer. Å gå inn i Skipperhuset er som å gå inn i en annen tid. På «Tomta» får besøkende nå ikke bare den fantastiske historien om Roalds polarbragder, men også et unikt innblikk i den gründerånd og risikovilje som skapte Amundsenrederiene og som kanskje har inspirert Roald til å tenke at alt var mulig.

PS! Artikkelforfatter Øyvind Arntsen er pensjonist etter mange år i NRK, blant annet som programleder for programmet «Museum» i NRK P2.

Polfarer Roald Amundsen (1872–1928)

I 1897 begynner Amundsens polarkarrière for alvor. Da mønstret han på skipet «Belgica» og fulgte Adrien de Gerlaches ekspedisjon til Antarktis (1897–99). Etter dette kjøpte Amundsen fiskeskuta «Gjøa» og med denne ledet han 1903–06 den første ekspedisjonen som klarte å ta seg gjennom Nordvestpassasjen mellom Atlanterhavet og Stillehavet.

Men Roald Amundsen slår seg ikke til ro med dette. Han får låne Fridtjof Nansens polarskip «Fram» for å reise til Nordpolen, men isteden reiste han sørover, og 14. desember 1911 blir Amundsen med fire av besetningen de første til å nå Sydpolen – 35 dager før briten Robert F. Scott.

I 1917 sjøsatte Amundsen sin egen båt, «Maud». Målet for ekspedisjonen var utforske de ukjente områdene i Polhavet. Ekspedisjonen varte i mange år og bidro til at Amundsen til slutt gikk konkurs.

I 1925 forsøkte Amundsen å nå Nordpolen med de to flybåtene «N-24» og «N-25». De måtte nødlande på 88′ nord, og det var bare så vidt de klarte å berge seg hjem etter 30 dager i isen.

I 1926 nådde Amundsen sammen med italieneren Umberto Nobile Nordpolen med luftskipet «Norge».

To år senere havarerte Umberto Nobile under en ny overflyging av Nordpolen med luftskipet «Italia». Amundsen deltok i redningsaksjonen med den franske flybåten «Latham 47» og en besetning på 5. 18. juni 1928 forlot de Tromsø, men flybåten havarerte trolig et sted ved Bjørnøya. Amundsen og besetningen omkom, mens Nobile senere ble reddet.

Kilde: Museene i Akershus og SNL